Den digitale høna begynte å gaule 03:00, jeg var våken men våknet allikevel når Odd A tok telefonen. Hva som ble sagt mellom to zombier i de tidlige morgen minuttene vil nok aldri komme til bunns i, men kl 03:40 var Odd A utenfor huset og 03:42 var turen en realitet. Bornholm med nordisk fiskeutstyr var igang igjen og vi sa ikke stor til hverandre på vei for å møte resten av de håpefulle. Kl 05:00 var alle på plass og ferden mot Ystad-Bornholm fergen var igang. Noen pissepauser og kaffekopper senere satt vi i en kolonne over det som best kan beskrives som Ystadviddens værste storm. Ja hva kan man si?! etter mil med sol, og et snev av rester fra vinterens kalde grep satt vi der og speidet etter lysene fra bilen noen meter i front. I det vi dro av E6 og satt kursen mot øst dro vinden seg til og hvit-kamuflerte kattunger med klørne ute kom horisontalt gjennom luften. Etter en ekspedisjon som selv Nansen hadde blitt imponert over kom vi oss på fergen, og hva viste vell vi om at dette skulle bli et «show» i seg selv. Det startet litt humpete på innsiden av moloen og straks vi var midtfjords minte ferden mest om den følelsen man har når man legger seg etter å ha drukket alt for mye pluss litt til… Det svingte med andre ord godt på bøljan`den blå. Jeg var helt sikker på at det ville være fult diskotek på bildekket med alarmer og forsikringssaker for flerfoldige milioner, men det gikk overraskende bra. Det som derimot ikke var like bra var formen til 50% av passasjerene som drev med inspeksjoner av innsiden på spyposene som lå klare i alle seter på båten. Mellom lyden av knuste tallerkner og glass var det en jevn summetone med «blæhh» og de ellers friske fjesene hadde gått fra fargen tan til chartreuse med innslag av hot pink. Hele reisefølget klarte seg relativt godt, men flere kjent litt på den samme følelsen som man får rett etter å ha shotet en Zambucca. Du klarer å holde det nede men det må jobbes litt for det.

Vell fremme på Verona og etter en oppdatering fra Per om at det var isingsforhold for stangringer, bestemte vi oss for å teste ut om det stemte. Kort fortalt så var det spot on det. Etter 20 minutter med å krangle oss ut mot noen «hot-spots» innså vi at det var bare å kaste inne årene. For min del følte jeg meg overlegen der jeg stod å så at sjøvannet som skylte over meg frossetfast til jakken mens jeg fomlet etter håven som hadde blåst av sling-packen for femte gang. Jeg fikk tak i håven, klamret meg fast til stangen og fektet med vadestaven i en heftig manøver for å få flua ut i vannet. Når jeg endelig hadde klart å balansere megselv på vadestaven og stabilisert meg som en tri-pod stoppet det hele opp ved at stangringene mine var like tette som to pakker RFSU Profil. Kort tid etter satt vi på hotellet og trøstet oss med en kald pils.

Det så relativt dystert ut for påfølgende dag, så vi tok en late-start kl 09 og droppet morgen økten. Våren har ikke kommet til Bornholm helt enda og det synes langs kysten. Det å stå i halvmørket med is og flyvende ninja-katunger har nok lite for seg, så først når sola kommer ut kommer håpet om kontakt med noe i motsatt ende av flue lina. Den første dagen er nå unnagjort og det kan bevitnes 3 fisk totalt på hele gruppen. En spitze-blank på 2,2kg, en københavner-blank på 1,3kg og en blank på 1,5. Det er med andre ord håp men det er uten tvil noen timer med jobb og kilometer på studsene før man treffer en pen sjøørret midt i trynet med en jiggy. Det er kaldt og det er vinterfiske, men de meget pålitelige og kompetente værsynserene sier det skal bli bedre de neste dagene.

Knækk og brækk

Odd A og Nicholas