Life below the high tide mark.

Vi må tilbake til vintern 2016 etter at bassen hadde sluttet og bite I indre fjord, og vi innså at nå er det faktisk over 8-9 måneder til vi igjen skal kunne fiske etter denna arten…. Kort fortalt så ble både jeg og Nicholas over middels frelst av havabboren sommeren 2016, og vi hadde et fantastisk fiske med over 140 bass på et par måneder!! Det var derfor ikke mange ukene etter siste pontongtur før vi merkelig nok satt og snakket om den stripete halvbroren som svømmer på andre siden av dammen, og som «uheldigvis» også er kjent for å bli betydelig større…. Vi snakker nå selvfølgelig om Striped Bass aka Stripers, og denne arten passerer blant annet kysten av Maine på sin vei sydover. Ord som så lett kun forblitt ord ble til handling og flybillettene ble bestilt. Ettersom vi ikke helt viste hva vi gikk til rådførte vi oss med Runar Kabbe rundt fluer og striper fisket generelt. Det ble bundet fluer, rigget stenger for testkasting av tunge krabber, osv osv. Vi fikk meget god støtte i forberedelsene og satt før avreise med kart, tidevannstabeller, månefaser og ikke minst lengde versus vekt skjema.

Nicholas som har vært på jobb i utlandet noen måneder tok på seg mye av organisering og bestilling, samt litt instagram teksting med lokale som vi kommer tilbake til. 9 september stod vi der med papirene i orden for å slippe inn i USA og en retur billett den 23 september. Med andre ord 13 dager på oss til å kaste på oss diverse skavanker!!

Det skulle vise seg at flere hadde samme tanker som oss, så på avreisedagen stod 3 forskjellige reisefølger med 8 smørblide karer og sutta på hver sin Samuel Adams Boston lager og ventet på boarding.

Turen over gikk fint, og noen er definitivt utstyrt med bedre sovehjerte enn andre 🙂

Som en liten digresjon til å reise på tur så er det noen ting som kan være greit å ha gjort på forhånd. Det kan være fornuftig å ha en forventningsavklaring med de man reiser med, hvorfor drar man og hva vil man oppnå? Vi er begge ganske like i mentaliteten på at fisk er bonus og forventet ikke maks flex i stengene fra morgen til kveld. Vi var på avreisedato ganske samstemt om hvordan vi skulle gå frem og hva vi ønsket og oppnå med turen. Videre er andres erfaring og kompetanse god ballast for å lykkes, dette fikk vi i forkant av Runar og et reisefølge som hadde vært der året før som delte gladelig. Vi ble fort enige om at vi måtte ha en guide i minst en dag for å peke oss i riktig retning på praktisk fiske, spesielt med krabber som var nytt for oss begge.

«Let`s get this party started».

Så satt vi der i vår leie-SUV med nesa mot nord og ankom «trailer-parken» hvor vi hadde leid hytte klokken 23:15 lokaltid. Vi fikk ca 3-4 timer på øyet før vi kom oss opp på fiskedag nr 1 som var våre første skritt i nytt terreng. Vi fulgte på et av de andre reisefølgene som hadde booket guide og fikk sneket til oss noen tips om hvor vi burde begynne. Vi endte opp på et område med litt strand og klippe kyst, men fant fort trygghet i klippene som minte om kjente områder hjemme. Begge landet flere stripers og vi gjorde ikke noe annet en hva vi gjøre hjemme, altså lokaliser marbakker, strømbelter osv osv. Vi var som sagt enige om at 500$ for en guide tidlig i uka ville være en god investering for å oppnå maks de resterende 11 dagene. Vi ble pekt i retning James Browne som guider gjennom Eldredge Bros flyshop, som det andre reisefølge hadde brukt flere dager året før. Dag 2 møtte vi James som viste seg å være en kongekar, og helt på samme nivå som oss både fiske og humor 🙂 Han tok oss til flere flotte plasser og fant fisk for oss begge! Knakanes type med mye kunskap og stor interesse for fluefiske etter bassen! Samme som med reisefølge så er det å anbefale å ha en forventningsavklaring med guiden. I forkant av guide-dagen hadde vi utarbeidet en plan om å fiske første lys på et område som kunne gi action, deretter på maks høy eller lavvann se på flere plasser vi kunne fiske de neste dagene uten guide, og ikke minst gi oss en innføring i krabbefiske. Det viktigste han lærte oss er det som også er den største forskjellen på fiske hjemme og der borte og er hvordan fisken flytter seg med tidevannet, og hvilke type plasser som bør oppsøkes når!! Krabbefiske I sand/mudderbukter på stigende vann hvis bølger og været tillater det, eller fiske i saltvanns-elvene som skapes av tidevannet med en forskjell på 3+ meter. Tidevannet kombinert med et veldig flatt landskap, gjør at store bukter og «flats» flere kilometer opp I elvesystemene ligger tørrlagt på lavvann, men blir grunne fine krabbebukter når høyvannet kommer og krabbene kommer ut fra hulene sine.. Vi kikka litt rart på hverandre da James tok oss til en siste godplass. Men ikke mange kast senere skulle det vise seg at han visste akkurat hva han snakket om. Litt sykt egentlig og stå lang f… i vold oppi skauen og taue diger Striper i det som best kunne minne om et stille vann med en liten elv på Hardangervidda, men som var salt og rommet grov fisk fra havet. Oppsummert med guiden hadde vi da blitt vist 8-10 plasser hvor vi kunne herje fritt resten av turen, fått 8-10 nye vist på kart og streng beskjed om å ringe hvis vi var usikre på noe. Vi hadde startet dagen med fiske fra klipper, fortsatt med krabbefiske på strand, vandret på en flats og spottet etter beitende stripers(sight fiske på flats som man kjenner det fra sydligere strøk) og fiske i tidevanns-elvene. Variasjonen i stedene og metodene for å fiske på gir mulighet for mange unike opplevelser.

Nicholas kunne stolt vise frem turens første «Keeper», en «keeper» er da en fisk som lovlig kan taes og må være over 28inches aka 71cm. Dessverre er denne størrelsen en «keeper» for dette er også størrelsen på gytende fisk. Det er flere organisasjoner som jobber for å frede stripers til sportsfiske, for mere info om det sjekk ut: www.stripersforever.org

En annen plass vi likte godt men som var veldig utsatt for store bølger var en større bukt med elveutløp på høyre side og klippekyst utover hele venstre side. Og da snakker vi klipper for og si det pent, og med et kraftig tidevann måtte man navigere dette landskapet som en labyrint der tidevannet fort kan tvinge deg til litt bading om man ikke følger med. På denne plassen hadde vi best fiske på synkende vann, og fisken fulgte konturene og klippeformasjonenen under vann nesten slavisk virket det som, jo mere tid vi brukte på å bli kjent med forholdende under vann jo mer og større fisk fanget vi!

Ettersom været og sjøen spilte på lag hele første uka ble det litt sånn at vi fisket med krabbe i grunne bukter og oppi elvene på stigende vann og høyvann og fllyttet oss ut på kysten når det var på vei ned igjen. Vi fanga en masse fisk, og fant vel egentlig fisk på alle plassene vi var!

Vi ble også invitert av Runar og Russell(RnR) 30 minutter lenger nord på fiske på en av deres plasser. Etter noen timer der kom en lokal kompis av RnR som driver 12wt. Steve kom med båt og tok oss med lenger opp i elven som var på vei til å forsvinne. Nic ble plassert midt ute i elven med Russell og forsikret om at han ville bli tørrskodd innen en time når vannet sank. Stian og Runar ble kjørt lenger opp i elven. Dette ble nok en lærerik dag med mye erfaringsdeling av den eldre garde.

Hola José.

Uke en hadde båret preg av en unormal høy temperatur og en nydelig fønvind fra sør. Dette var da et resultat av stormene som herjet lenger sør på østkysten av USA. Innen uke 2 hadde den mindre hyggelige siden av disse stormene begynt å treffe kysten. Det relativt lugne havet ble forvandlet til 12-14fots bølger som hamret langs kysten. Med seg hadde disse bølgene sjøgress og annet ræl i vannet og fiskingen på kysten på stigende vann kan best sammenlignes med luking i hagen. Vi ble tvunget opp i elvene og i bukter som lå i le for vind og sjø nesten hele uka. Men igjen her kom prioriteringen med å utforske plasser i uke 1 til sin fulle rett. Ved at vi hadde forsøkt å være innom minimum en ny plass hver dag, så satt vi med nok lokasjoner til at vi kunne fiske nesten alle dagene. I løpet av uke 2 hadde vi to halve dager som resultat av dårlig vær, men også fordi vi begynte å kjenne på jetlag og hardkjøret vi hadde hatt fra dag en. Reveljen hadde tross alt vært kl 0415 hver morgen og rosignalet i hytta gikk mellom 22-23 hver kveld. Vi valgte derfor å kun ta morgenøkten med første lys på 2 dager, før vi dro på «sightseeing» og «shopping». Vi var også litt med RnR på bland annet 12wt sin lokasjon, der det røyk noen lapper på oss begge og spiste på alle de plassene man MÅTTE besøke i Portland som Becky`s(der alle presidentene har spist) og Flatbread(en himmelsk pizza sjappe).

Alt i alt på disse ukene endte vi med 262 stripers. Snittet var ikke det største i år, og det verserte mange teorier om hvorfor det var sånn. Temperatursvingninger og mye byttedyr lenger ut i havet var de to som gikk igjen mest. Det var for oss som førstereis uansett greit å høre at alle som hadde vært der før hadde samme opplevelse med mye smått(1,5-2,5kg) og lenger mellom de over 3kg og opp. Største fisken på turen var 28,5inch og feit, så +/- 5 kg og andre plassen på 28inch normal på 4,7kg+/- og enda bedre var at begge fikk hver sin «store».

The man from instagram.

Som nevt så vidt, mr Dave. Nicholas med navnet 4_the_take på instagram la ut et bilde av en flue noen måneder før avreise med #stripers og #maine, som ble kommentert av en eldre herremann som var fra Maine. Dette førte til litt dialog vedrørende fluer og striper fiske. 2 uker før avreise fikk Nicholas en melding i innboksen på Instagram om hvordan turen hadde vært, og jeg informerte om at vi kom om to uker. Svaret var «your timing is perfect», og etter noen dager i Maine skrev vi litt frem og tilbake om opplevelsene og vi fikk noen tips av mr. Dave. Etter hvert fant vi ut at vi fisket samme strekke som var hans favoritt strekke, da han hadde sett 2 stykker i vade/bade labyrinten og spurte om det var oss. «you guys are pretty hardcore» og «you would do great on some of my spots», etter litt mer frem og tilbake møtte vi mr. Dave på den lokale fluesjappa og han viste seg å være en god fiske kompis av han som driver Eldredge Bros. Senere i uken avtalte vi å ta en fisketur sammen og han guidet oss litt rundt i noen flotte områder med en klar målsetting om at vi skulle få fisk, noe vi ikke fikk i de sinnsyke bølgene som hamret mot kysten. Det endte med at begge fikk fisk foran et dreneringsrør hvor vi måtte legge bak kastet over en 2 felts vei nøye planlagt mellom møtende trafikk. Ikke helt det vi så for oss men vi fikk fisk. Senere i uke to møtte vi mr.Dave igjen og var litt usikre på hvor vi skulle ende opp, men i det vi satt oss inn i bilen hans fikk vi et strengt blikk og følgende melding «Jeg skal ta dere med på et område som er stengt for offentligheten, hvis noen spør er dere marinbiologer fra Norge og dette stedet er min hemmelige plass», «den skal ikke nevnes for noen, og dere er de første jeg tar med ditt». Litt skeptiske svarte vi utelukkende ja, og området vi ble tatt med til var om ikke annet magisk. Det var en tidevanns-elv, med «flats», med stille vann mellom to heftige klipper med havet rett ut. Plassen hadde alt og var utrolig unik der vi stod med bølgene som hamret bak oss men som ikke nådde frem til oss grunnet et undervannskjær. 2 ørner suste over hodene våre og alt vi hadde lært kunne brukes, krabber, streamere i alle størrelser. Turen nådde sitt klimaks når mr.Dave spurte om vi hadde prøvd gruglere før, svaret vårt var nei og han ga oss stanga si med en stor gurgler. Må ærlig innrømme at jeg ikke hadde helt trua, men jaggu dro vi begge 2-3 fisk hver på 6 kast hver. Utrolig visuelt fiske og striperen hadde virkelig ikke noe til overs for den grugleren i det den tok den som en slegge tar en spiker. Heftig opplevelse og gruglere kommer i boksen til neste tur! Vi spiste lunsj med mr.Dave på 76 år 2 dager på rad og vi er begge mektig imponert over han der han spratt rundt på klipper eller vadet med joggesko og turbuksa si. Kult hvordan en kommentar på instagram førte til det bekjentskapet og vi gleder oss begge til å møte mr.Dave igjen i 2018.

Så der kom det også noe beskrivende for turen. Alle vi har møtt på vår vei har vært utrolig hyggelige og imøtekommende. Om det er en nysgjerrig «riking» som kommer og lurer på hvordan fisket er mens han går søndagstur med sin kone av plastikk på vår alder eller om det er den normale mannen i gata så har alle møtt oss med et smil. Vi har hatt en helt fenomenal tur, og vi skal tilbake i 2018. Litt mer erfaring, litt mer kjent men med samme nysgjerrige drag mot det ukjente som svømmer under overflaten.

Vært hjemme lenge nok til at neste tur er planlagt og vi bruker helgen på fjorden etter den norske havabboren, og senere i uken skal Nicholas på «top-secret» bass-tokt med Runar!

Knekk og brekk, Nicholas og Stian