Straks ut, plutselig tilbake…

Som noen kanskje har fått med seg har det vært stille fra Cæptn Pålan på bæss fronten i år. Det har seg slik at jeg har vært og er borte noen måneder på ær`be, å ikke hatt mulighet eller anledning til å sjøsette pontongen og gjøre det som gir meg mest ro i sjela her i verden. Nemlig sitte i pontongen med en kaffekopp og vente på at sola kommer over horisonten mens jeg speider etter «top-action» med jagende bæss og brisling som spruter ut av vannet. Det er noe helt magisk med hele det bildet der, og det er desto mer magisk når man ikke har muligheten og lengselen er ikke annet en ekstrem…

Nå skal ikke dette bli et «rosa-blogg»-innlegg, men etter å ha fulgt med på fiske etter laks, sjøørret, bæss og ørret har jeg bitt meg merke i at det har vært endel «Ærre bare mæi det ikke har klaffa for i år ell`e?!»-innlegg i sosiale medier. Ikke glem å verdsette muligheten og ikke minst turen folkens, vet det er lett og glemme når man kanskje har litt høye forventninger til fangsten.

Jeg hadde et lite avbrekk fra jobb i 5 dager i slutten av juli og fikk meg en tur hjem til Norge. Det var kanskje ikke det mest populære på hjemmebane, men fikk nå en tommel opp for å bruke litt tid med «bæss boysa» i pontongen.

Søndag kl 0245 ringte bjella og jeg spratt opp i rød-beredskap, mocca-masteren jobba på høygir og produserte noe jeg ikke hadde fått på noen måneder… SKIKKELIG kaffe. Hoppa i superhelt-drakten fra pattagucci, spente pontongen på taket på «kone-bilen» og kjørte ned til Cæptn Kabbe som var døgnets første «partner in crime». Vi satte kursen ut i noen nye jaktområder, som så meget giftige ut både på biotop og ikke minst draget i vannet. Jeg var nok litt rask på avtrekkeren når jeg røska med meg snellene, så hadde to relativt like liner med synk 4, noe som passet seg meget dårlig på plassene som var relativt grunne…Cæptn K dro vell 7 bass av den lille typen som egentlig er meget positivt. Fler av de var så små at de i hodet mitt umulig kan ha svømt langt for å komme inn i fjorden, og plassen fremstod som et bra yngel/oppvekst område… Kl 10 var vi tilbake ved brygga, pontongen på taket og hjem for å pakke til neste tur om 6 timer.

Etter 5 timer i Slemmestad med Stian, Frøkna og en fremtidig storfisker(sønn til Stian) stod jeg igjen med superhelt drakta, pakket for en overnatting på en øy med Stian. Nå var jeg «hjemme» i bakgården, og smilte fra øre til øre i det jeg putra ut til første plass… Og ja, jeg hadde en særdeles detaljert plan for fisket mitt. Første stopp, første kast SCHMACK der satt den, tok noen oppfølgings kast men cirka som det kun var en fisk der. Fyrte opp «il-tem-pontong» og satte nesa mot det helligste av det helligste «Horgen Pålan». REPEAT, 2-3 kast og SCHMACK nok en bass, brukte litt tid før jeg fortsatte til «location X», tok noen kast og fisket grundig av før jeg landet 2 stykk der også, en liten stopp på «bonus pålan» med en relativt fin pudding på 1,4kg, ut til «bass bay», «bass banks» osv osv. Møtte på fisk litt over alt, men høydare plassen fra 2016 leverte nada nix.. Vi gikk i land på en øy, fant frem noen pils og pølsepakka, fyrte opp en driv-ved bål og verden var helt fantastisk igjen. Vi satt der og så flammene leke langs fjellveggen, havet rett ut før vi krøyp inn i soveposene. Den digitale hanen gaula det den var god for i 03 draget, men vinden var rett og slett for drøy til at scenarioet med kaffe, sol og «top-action» kunne skje. Snurpa igjen posen og avventet noen timer før vi satte igang, vinden løyet til at det var fiskbart om ikke annet… Vi møtte på litt bass før vi jobba oss i retur fra gårsdagens rute, men med væromslaget og lavtrykket var det vesentlig treger.

Regninga endet på 2-3 Sjøørret, 7-8 Bæss og 15-25 særdeles spreke makrell. Tilbake på brygga, og fiske tiden min var brukt opp for denne gang men den turen der var helt fantastisk med selskapet, sjøluft og den roen jeg får i sjela av å puttre rundt i pontongen. Resten av dagene gikk til rødvin, taco og de gode tingene her i livet før kursen ble satt mot sør/øst igjen og den andre superhelt drakten.

Så hva gjør man når man har misset ut på store deler av sesongen?! Jo da bestiller man tur til Portland i Maine for å jakte stripers. Undertegnede og Stian hopper på flyet den 9 september og blir borte til 22… Stay tuned! Det bundet noen fluer på størrelse med underarmen min etter oppfordring fra en lokal guide…Time will show! Selskapet er fenomenalt, planen er klar så det blir uansett en fenomenal tur!

Så tilbake til «moralen» i dette innlegget, Vær tilstede i nuet og få med dere detaljene i opplevelsen. Savnet mitt er faktisk ikke «den store fisken», det er faktisk bare det å være til stede der hvor den store fisken kanskje kan dukke opp hvis alle X-faktorene slår inn på engang!

Stay frosty!

mvh

Cæptn «pålan» Nicholas!