Fluefiske havabbor i Oslofjorden

I 2007 bestemte jeg meg for å fange min første havabbor på fluestang. Året før hadde jeg lært meg å kaste med flue ute ved Elnestangen i juni og juli… de beste sjøørretmånedene? 🙂 Av flere årsaker hadde jeg fått beskjed av min lege om å komme meg mere ut, bruke kroppen, og være ute over lengre tid. Kunne det tenkes at jeg hadde tilbrakt litt for mange år foran pc’en uten å trene tro?

Det skulle gå til 2009 før jeg faktisk fikk fanget en havabbor. Jeg hadde en skokk med unger rundt meg idet fisken tok flua som lå helt stille i tanga. Jeg så torpedoen kom i sidesynet mens jeg drillet ungene om saltvannsfluefiske og den sagnomsuste havabboren… Jeg brølte «der er den» mens fisken tok flua i kjeften helt inne på grunna og satte marsjfart utover. Imponerte over mine åpenbare skills tuslet skoleklassen fra hamar videre til sitt etter å ha tatt bilde av meg og fisken ute på brygga. De skulle bare ha visst…

Vi lemper pontongene av bilene og rigger motorer, stenger, og alt det andre tilbehøret som vi vanligivis har med oss. Klokken har passert Bass’O’clock for en time siden og jeg var litt småstressa. Stian puslet med ekvipasjen han også. Min siste pontongtur var sammen med Odd Arild, 9 måneder tidligere. Min siste tur med pontong og motor var flere år siden og jeg fant trygghet i at Stian kunne gå over riggen min og bistå meg litt før vi la ut.

Vi putret utover med temmelig tungt skydekke… ikke helt optimale forhold for havabborfiske å regne men jeg tok det med knusende ro. Det vil si pulsklokken viste alarmerende høy aktivitet… det er noe litt scary med pontong og påhengsmotor før du blir helt trygg på at det flyter, og det flyter godt 🙂
Første stopp var en velkjent plass som har levert mye fisk foregående år. Vi fisker av en kant som er nokså lang, grunna ligger på ca 5m, og over kanten stuper det ned. Det er blikkstille, grått og relativt tungt… kast etter kast blir lagt i 360 grader for å fiske av så godt som mulig. Jeg legger et par kast inn mot en stake som står der og får en makrell på rundt kiloen. Makrellen er undervurdert som sportsfisk… i helsikke som det drar! Jeg følger samme oppskrift som Stian gjør, men Stian kjenner ingenting… han bestemmer seg for å dra videre. Idet han har fått putret litt forbi meg er det bråstopp hos meg. Jeg roper på Stian men han hører meg ikke over motoren… Jeg lander turens første havabbor på ca 6hg. Etter noen timer møter vi Tommy og Christopher som har teltet litt lenger ut… Historien gjentar seg også her, mange fisk, god stemning, og den gode følelsen av å være på tur. Vi fisker hardt frem til kl. 10. Etter dette blir det relativt sille og kl. 12 tusler jeg tilbake til bilen. Totalt tror jeg vi landet ca. 30 havabbor fordelt på Tommy, Christopher, Stian, og meg. Jeg fikk forøvrig en farget sjøørret på ca 1.5kg. Stian var den eneste som fisket med synkeline og landet desidert flest fisk (12-13 stk.)

Mens jeg putret tilbake til bilen satt jeg og tenkte på havabborfisket vi har hatt de to siste årene. Som mange vet forsvant havaborren fra fjorden i 2011, og returnerte igjen ifjor. Det har selvsagt blitt fanget noen individer i mellomtiden men det kan ikke regnes for å være en stamme som har tilhold i fjorden på lik linje med de to siste årene. Jeg syns det er fantastisk artig at fisken har fått tilhold igjen i Oslofjorden, men for egen del så regner jeg det for småfisk, og jeg sliter faktisk litt med å dra ut på målrettede turer etter småfisk så altfor ofte. Akkurat i øyeblikket trumfer gleden over at fisken er tilbake i fjorden samvittigheten min, og jeg finner trøst i at vi utelukkende bedriver catch & release med mothakeløse kroker. Jeg må fiske på en slik måte at jeg føler jeg bidrar til at stammen re-etablerer seg, ikke ta ut fisk over en lav sko altså.

Jeg håper at det er flere der ute som tenker som meg.