Det har blitt Onsdag 24 Mai, Nicholas aka cæpt Horgen aka Påla’n & undertegnede har etter mye kart, yr, facebook chat & telefonsamtaler blitt enige om å duppe pontongene i Larkollen traktene etter jobb-  med overnatting i egnet oppsett. Som alltid er optimismen stor, det er registrert bæsser !!?! fanget rundt Jeløya i det siste, men til tross for dette, velger vi å rigge opp for heftig SØ jaging. Klokka slår 14:40, så som de fleste Nordmenn på en fremskutt Fredag er det bare å hive seg i tralla, for å komme seg i det salte element fortere enn svint…… Det viser seg å ikke være spesielt fort, det er jo tross alt fremskutt fredag, så det er fredagsrush. Det blir to laaaaange timer i bil, bare fra Lysaker til Drøbak, hvor pontongen blir nærmest kastet på taket, jeg er på vei, Cæpt’n er på plass alt.

 

Med sterk sidevind, noen låter fra Spotify smellende ut fra anlegget, stopper det fullstendig like før bomringen i Moss, jeg bremser relativt hardt inn i hekken på bilen forran, & stopper med eh.. god margin… Gutta i «the fast lane», der jeg normalt ligger, er ikke så heldig… bang, bang, bang, der står de en stund tenker jeg. Sjelden jeg er så glad, for at jeg tok det rolig i Høyre fila for en gangs skyld.

 

Vel nede på Larkollen blir utstyret montert på skuta, & setet blir moddet med hardware fra Cæpt’n, for å komme noen cm høyere. Litt munn til munn på Cæptn’s slitne to-takter, så var vi ready steady gogo.

Det blåser frisk fra syd, riktig vindretning, men litt mer enn man egentlig ønsker seg. Hva gjør vel det, når man nærmest kan lukte SØ på lang vei. Vel fremme ved spissen av lille danmark, legges fluelina skrått med vinden, det tar ikke mange kastene, før det er flex i stanga, men her er det noe veeeeeldig galt. Sykkelslange, slang, nebbgjedde, søppel… HORNGJELL. Så store mengder har vi ikke vært borti noen gang, de sitter, lugger, & napper, på hvert eneste kast, de velter seg rundt på grunna, de velter seg rundt på dypet. Det blir mange meter med nebbgjedde, før jeg får en liten Sø, som gjør ett luftig svev, for så å bli borte. Dette var det eneste jeg så av SØ den kvelden.

Noen kilometer med horngjell, en makrell  senere, & noen Lyr, eller var det sei… på Cæpt’n, ett par pølser & noen Vetlebror fra Ægir, ble det tatt en avgjørelse om å krype i posen, for å hive seg optimistisk i våre flytende vidundere grytidlig Torsdag morgen. Men det ble ikke sånn heller. Sola stod langt på himmelen, jeg kan vagt huske å ha slumra telefonen, men Hammocken fra Amok, er for comfy….. Cæpt’n, som ikke er comfort jeger har heller ikke fått med seg klokka mi, så han forsovet seg i jervenduken trygt plassert på bakken.

 

Vi opplever det samme som kvelden før, horngjell, nebbgjedde, slang, søppel. Nå har vi fått så mange kilometer, at vi må utvide kilometerstand på forsikringa. Vi gir opp plassen, hiver utstyret på hver vår bil. Etter en kaffe på bensinstasjonen, er vi igjen i det salte element, denne gangen på innsiden av Jeløya, her er det tross alt rapportert Bæsser !!?!?!. Men story repeats itself, kilometer på kilometer, blir mil etter mil. Begge sitter i fosterstilling, smågråter & nynner på det fantastiske bidraget til MGP i 1978, som, vel, ikke vant den gang heller (0)….. Når vinden begynner å ta seg opp igjen, trekker vi inn årene, tar av svømmeføttene, å putrer slukøret ?!? tilbake til bilene.

Til tross for nedturen med alle nebbgjeddene, så er det super digg å være på tur, så ved neste anledning, er mila glemt, å optimismen vil være på plass. Det er heller ikke mange gradene, til godplassene begynner å levere Bæsser. Snart er det grytdlig opp & overnattinger i flåttland, oh vi **gleder oss som unger.

 

**Cæpt’n har valgt å bruke de neste månedene på å holde Europa trygt, så han mister omtrent hele sessongen. Sorry dude

 

Rock-on & stay frosty

Nicholas/Odd Arild