#denfølelsen

Hva kan man si… Jeg avsluttet 2016 sesongen med en fin ørret under heller trege og tricky forhold i slutten av desember. 2016 sett under et var helt fenomenal, fra jeg kom meg ut mellom isbitene tidlig på sesongen til jeg stod langs Bornholms-kyst, til jeg var i de hemmelige elver med tørrfluene og frem til overhalingen av en godt brukt mercury 4HK i slutten av desember hadde sesongen vært meget lærerik. Ikke bare dyrkjøpt erfaring gjennom feiling, men erfaringsutveksling med andre likesinnede og gode minner/stunder var godt lagret på denne lille harddisken på toppen av nakken.

Men nå stod jeg der, tilbake blant isbitene i tidlig januar. Stål-tru på egne fluer, ferdigheter og alt annet som hører til. Kast etter kast, sted etter sted så jeg flua komme mot meg urørt, uten et snev av interesse. Må legges til at det har vært mye jobb og annet tjafs i starten på 2017, men de 5-6 første turene var på kanten til demotiverende. Det hele toppet seg da jeg på miraku-magisk vis stod der med en tredelt tupp på Methoden… GREAT! Stanga gikk med ponny-expressen til mr.Sage for en overhaling og etter det forholdet jeg har fått til den stanga føltes alt annet feil. Det hjalp ikke akkurat på med nok 2-3 bomturer… Jeg var heldigvis ikke alene på hverken «blankingen» eller på tur. Det må legges til at vi ikke oppsøkte «bankers» plasser der man kan få «gleden» små sultne brune fisk. Områdene som ble oppsøkt var der hvor potensielt fiskeskrønene blir sannheter, men det er langt mellom de fiskene…godt vi har skrønene.

Men i panikk og desperasjon måtte det legges en ny strategi og med Pet shop boys -go West på radioen med lyden av bølger og måker vendte vi nesa mot sør.. Den starter tross alt med «we will go our way» og siden de gikk west dro vi sør. Nærmere bestemt Arendal-traktene. Det gikk nemlig noen rykter om en 5kg blank ørret som hadde tatt flua ved et skjær som hytta tilfeldigvis ser utover…Det var om ikke annet muligheter…hvilke muligheter, der nede i sør. Det var meldt strålende sol og opptil 12-15 varmegrader… Hvilke muligheter !! Jeg fikk solgt min «master plan» / «visjon» til Odda som beit på som en desperat horngjell i midten av mai. For å gjøre det hele enda mer spektakulært pakka vi med pontongene og skulle gå for gull…eller sølv blir vell mer riktig.

Vi kom ned sent på kvelden til en vinterstengt hytte og i tussmørket pekte jeg ut mot det tomme intet og lirte av meg hvor fint det var rett utenfor vinduet hvor vi så nøyaktig 0,3 cm bortenfor glasset. Jeg hadde spart en flaske med den gyldne leskedrikken «Bornholms bitter» fra turen i 2016, og tenkte dette var anledningen for poppe korken og skåle for det fenomenale fisket som ventet neste dag. Med en dvask grandiosa og bitt`ærn i glasset gikk vi gjennom kart og tok med tipsene fra noen lokale helter som var villige til å dele noen tips. At det var fine ørretområder i teigen var udiskutabelt, og det ble også nevnt en bass tatt på vinterstid i traktene. HVILKE MULIGHETER!! Vi krøp i hver vår køye og i det jeg lukket øynene drømte jeg om den herlige følelsen jeg hadde fått om jeg hadde dratt en vinter-bass…DJIZEZ, det skulle jeg gnidd inn! Natt ble til dag og vi kom oss opp, sparka noen brødskiver i trynet før vi kom oss på vannet. Etter noen runder fra land de siste årene har jeg alltid møtt på fisk i områdene og etter kartstudien var det liten tvil om hvor vi skulle. Med båtene klare tok vi rennafart og knuste oss gjennom et lite islag ved båthavnen. Jeg prøvde å dytte meg over, men det stoppet opp. I det jeg snudde meg for å sette motoren i revers, så jeg KAMIKAZE-Odda med maks turtall bak meg før han banka ut venstre og pløyde seg gjennom…Isen altså. Det ga vei i vellinga og vi var på tur!

Det som skjedde etter det kan best beskrives med et ord…. INGENTING! 5 grader i vannet, stålende sol, giftig biotop..men for P»$%%$R, ALT stemmer jo! 3 dager med NULL respons og vi fant oss selv i bilen tilbake til Oslo. Det var en biltur preget av tomme blikk og få ord.

Januar, ble Februar og Februar ble til Mars… Jeg noterte meg at FB og andre medier leverte særdeles få fangstrapporter og de fleste jeg snakket med meldte samme erfaring som meg. All logikk tilsier jo at med 0-2 grader i vannet skjer det lite for en fluefisker på grunnene, men det stopper oss ikke i å prøve/søke/lete… Det er faktisk litt av vinterfiskets sjarm, og det er kanskje grunnen til at når det da faktisk løsner og du lander den ørreten på 175 gram så er du strålende fornøyd! Det har da løsnet litt, det er rapporter om fisk og undertegnede har faktisk fått et par fine blanke. Regninga for 2017 er om ikke annet åpnet, og nå står det 2 store eventyr for tur. Det første er en tur til Bornholm med Nordisk fiskeutstyr og en gjeng fenomenale folk. Jeg rekker å komme hjem og en liten påskeferie før det bærer til Key-west og forhåpentligvis klarer jeg å presentere en flue for mr.Tarpon under kyndig veiledning av R.Kabbe.

Stay tuned, det kommer nok litt skriblerier etterhvert!

Jeg ser det meldes om en varmebølge over Norge, jeg ser bilder av fisk i sosiale medier, jeg ser børstemark i vannet, jeg ser med andre ord lyset i enden av vintermørket! #DENFØLELSEN

Stay frosty!

-Nicholas