Harru`me dass-papir el?!

Etter et tyvetalls sms i øst og vest fant vi ut hvem, hva, hvor og hvorledes turen skulle gå. Internett-maskina og orakelet yr hadde spådd ville tilstander på lørdagen og strøkent føre i Tommy sin bakgård Hvaler. Tidspunktet for avreise for Oslo omegn folket ble endret med 10-15 min i alle retninger, så når jeg traff parketten i 06:15 draget var jeg ikke sikker på om jeg hadde god eller dårlig tid. Moccamasteren gulpa opp noe sort drivstoff på kanna og før jeg viste ordet av det stod herr Kabbe på utsiden av bilen og jeg var bak rattet. Jeg var noe i tvil om jeg hadde husket alt, men den nye pategonia sling-packen i sveise-blikk oransje hadde jeg fått med meg, noe annet ville vært rart for den lyser opp selv de mørkeste rom.

dsc_0007I det vi nærmet oss Fredrikstad fikk vi opprettet telefonisk-forbindelse med radarparet Stian og Odd Arild som også var på tur, og merkelig nok i tidspunktforvirringen var alle relativt i rute. I det jeg skulle legge på med OddA hørte jeg Stian rope i bakgrunn «harru`me dass-papir?!?», noe jeg ikke hadde… 15 min senere rullet vi inn på parkeringen Tommy hadde plukket ut og var klare for nye eventyr. Stian hadde fått ordnet opp i papirarbeidet og forholdene lå til rette i det vi stod på strandet og speidet utover havet.

dsc_0090Vi spredde oss ut og fisket av alle de giftige plassene, men det var merkelig dødt. Det var ikke før Runar målte vanntemp på 2 grader at vi forstod hvorfor. Alt annet var jo perfekt… Etter å ha fisket over store områder ble det en endring i planene. Runar og undertegnede ble igjen og ga det litt mer tid, mens de andre dro på andre siden av øya for å lodde bettet der. Etter litt betraktninger på vanntemp og annet tjafs over en kaffekopp dro vi etter de andre som kunne melde om action med fisk på 3-400g…#heftig-flex med andre ord. På kast nr 3 lugga det jaggu i flua mi og jeg kunne så vidt se antydning til bevegelse i stangtuppen hvis jeg la godvilja til. Den falt heldigvis av, men min forlokkende flue fristet såpass at den tok nok et jafs før den falt av igjen. Noen kast senere var den nok en liten tass på flua. Vi gikk etter de andre da de var noe lenger ut, men det skjedde ikke stort. OddA fikk plutselig 5 på rappen, men det var over like fort som det kom. dsc_0151

Etter en stund stod vi nok engang i et veiskille, eller de fleste av oss stod. Stian satt for 6 gang på huk inni et buskas med dasspapir-rullen han hadde funnet i capsen sin på post 1. Uansett, vi bestemte oss for å flytte på oss.

dsc_0219Det gikk mot slutten av dagen og vi kom til en meget fin plass med særdeles godt driv  vannet. Jeg kastet det som for meg best kan beskrives som nedstrøms og «dead-driftet» flua mellom noen skjær som så meget giftige ut. Men neppe-ei om det ga noe uttelling. Resten av banden hadde spredd seg utover og vi dekket nok 2-3 km og fisket grundig av området. Det begynte å bli kjølig i vaderne så jeg tok frem termostatet og målte 2 grader i vannet igjen. Den temperaturen i kombinasjon med saltnivået så langt ut i fjorden er som Runar sa «ikke heldig». Vi bevitnet om ikke annet en flott solnedgang og hele bukta var dekket i en gylden farge i det vi gikk mot bilen for å avsluttet eventyret. Etter en lyn tur til Svinesund og et utlandsbesøk som best kan beskrives som slalåm mellom bingo-kaniner med lilla permanent, ble nye planer lagt.

Teorien var at temperatur og salt ikke var heldig, og at noe mer brakt vann lenger inn i fjorden potensielt kunne gi litt flex. En heller imponerende biffmiddag i kombinasjon med 1 flaske rødvin med frøkna og en heller lite maskulin mannefilm på sofaen hadde derimot gitt meg nok aksjer til å cashe ut noen timer på søndag også. Klokka var nærmere 9 da jeg sendte en SMS til Runar og meldte avbud på søndagsmorgenen, og kl 09:05 sendte jeg SMS og meldte meg på igjen. Jeg hadde tenkt å komme skikkelig på plussiden på aksjefronten ettersom det er en splitter ny Tibor på vei fra onkel Amerika om dagen. Min utspekulerte utkårede hadde identifisert at det kun var egg og bacon til 1 i kjøleskapet, så da var hun brått mer positiv til at jeg skulle stresse ut døra. Den Tibor snella får heller legges under treet og brukes etter 24 des…

img_0693

Runar ringe like greit til OddA for å informere om at han var på vei for å plukke opp meg, OddA hadde ikke tatt telefonen og det var ikke før Runar var utenfor oss meg at han valgte å ringe meg for å informere om at han var fremme. #Fikkbråttlittdårligtidgitt.  Jeg snubla ut døra og hoppet inn i masdaratien og vi var på vei. Stian som var ved sine fulle fem igjen etter mye kontor og papirarbeid slang seg også med. Vi ankom destinasjonen og fulgte godt med når Runar delte av sine erfaringer og spots i fjorden. Det er noen år med erfaring og mye å lære av han, noe vi setter stor pris på at velger å dele.

Det var dog mer antydning til  isdannelse i vannet en vi hadde forventet. Vi møtte på en annen fluefisker som kunne melde om is lenger utover og at det ikke nyttet. Vi tok noen kast der vi var og jaggu fikk jeg ikke på en liten tass på en urovekkende stor flue. Vi gikk etterhvert utover og fikk fylt hodet med info for hvert skritt vi tok. Hvor den første havabboren til Runar var tatt, hvor det ofte var action osv osv.

dsc_0012Vi kom frem til en liten øy vi skulle vade ut til, men det var is mellom fastlandet øya. Is-knuseren KNM Kabbe flekket av seg linekurva og brøytet vei ut til øye. «detta kan du ikke gjøre med de foam kurvene» ble sagt med et glimt i øyet på tur ut. Vi kom oss ut til øya og ikke lenge etter rullet en flott ørret på kastehold rett utenfor. Det tok ikke lang tid før vi så mer action med vakende, jagende og aktiv fisk. Det ga dessverre ingen fangst da mye var utenfor kastehold. Det var uansett digg å se de var i området og lufttemperaturen var der at vi måtte av med dunjakkene. Gleden var dessverre kortvarig, og etter en stund ble det «slush» rundt øya og linene gikk ikke under vannet lenger. Hele strekket ble på kort tid «slush» og vi vendte nesa tilbake til start posisjon.

img_0695Der hadde det også fryst og etter en lengre diskusjon om det var «is», «slush» eller noe annet, konkluderte vi med at det var «kjelke-føre». Jeg hadde forvillet meg ned til vannet og måtte bare prøve litt, men når jeg stod der og gjennomførte noen snap-T og snake-roll kast forstod jeg at det var over for denne gang. Vi endte opp med litt mimring om havabbor fiske i T-skjorter fra pontong før vi vendte nesa hjem. Oppsummert så var vi i kontakt med noen fisk denne helgen selv om det ikke har vært det helt store. Det har blitt holdt liv i smile-musklaturen med noen heler lite konstruktive samtaler om det meste i som alltid fenomenalt selskap.

Mildvær er meldt fremover og forhåpentligvis blir det muligheter i nær fremtid. Vinterfiske er som altid «kilent» med mange kast og lokasjoner som må fiskes av. Men det er alltid god terapi å være ute med fluestanga og håpet…

Stay frosty!

-Nicholas