Klokken slår 03:14 og jeg klarer ikke vente lenger. Planen var opprinnelig å stå opp kl 04:00 og mønstre på skuta 05:00. Det har gått 2 uker siden sist jeg var ombord på skuta og lengselen etter sjøvann i morgenkaffen har nesten ikke vært til å holde ut. De siste ukene har blitt tilbrakt langt fra en kystlinje med innslag av furu, bål, jakt og jobb. Mocca-masteren forbereder en «breakfast for champions» mens jeg sklir ned i vadere og tar tak i en ferdigpakket great divider. En siste titt på yr.no for å se om  metrologen har fått beslutningsvegring,men med skråsikker uvitenhet har metrologen predikert fantastiske forhold. Det skal være høytrykk med noe skyer før det bryter opp og solen vil dominere. Endelig litt fortjent vind i seilene om jeg får si de selv.

Kl er 04:17 og jeg står så klar som jeg aldri har vært, det er 18 grader og havet ligger flatt som et punktert sykkeldekk. Det går plutselig opp for meg at den tidslinjalen som var gjeldene i juni kanskje er nogen ambisiøs. Det går mot høst og det store «mørket» er på vei inn over oss, men det er jo ikke noe utfordring med alle de remediene som hodelykter, disco-lanterner og annen snax. Hodelykta av typen sol på strikk som kostet en halv formue og lyser opp verden ligger som alltid i skuffen hjemme. Jaja, blir straks lyst…

 

Kevin dukker opp og etter kort tid kaster vi loss og setter nesa mot havet. Det er fortsatt varmt, jeg sitter i t-skjorta og putrer utover fjorden med en brødskive i klypa og lurer på hva jeg smurte på den. Det er nemlig så mørkt at jeg såvidt ser silhuetten av min egen hånd foran trynet, men smaken av roastbiff med en heftig klunk med hofte-krem treffer midt i blinken. Jaja, blir straks lyst…

Vi ankommer planlagt destinasjon etter en mørke-orientering i skjærgården. Vi legger hver vår plan og setter igang… Jeg sitter med beina i vannet og har ikke før lagt ut flua…Lyden av plog som brøyter mot land…Jeg kaster opp hodet, ser rundt meg og…Det er mørkt, skjæret jeg sitter ved skyggelegger det området jeg hørte jagingen, så jeg kaster febrilsk i alle retninger- Jaja, blir straks lyst…

 

Klokka bikker 07:15 og synes jeg kan skimte stangtuppen min. TJOHOOO! Det begynner å bli lyst jo. Jeg fisker aktivt av, men ikke en følgefisk, lugg eller annet tegn på liv. Plutselig hopper det en ørret 1,5m rett opp av vannet. Jeg kaster etter den, men den oppførselen i kombinasjon med tiden på året er ikke akkurat en flex-garanti. 2315 kast sener og det er faktisk lyst og det som har vært «the golden hour» i år nærmer seg med stormskritt. Nye flue settes på, jeg har fisket med en «egenkomponert» svart sak som lager mye bevegelse og presser mye vann, men nå kommer «deciveren» frem. Jeg fyrer opp motoren, og aktiverer super-retometer-fordeleren og finner Kevin. Han har sett brisling og «noe» som jaget, han har også fått sin livs første bass. MAZELTOW!! Vi ser brislingstimen bli presset utover, og selv om vi vet det er mackers legger vi oss på kjøl og forfølger som 2 hunder som løper etter 3 pinner samtidig. ukoordinert og på etterskudd er vell stikkordene. Det hadde uansett ikke vært førstegang det hadde blitt tatt en bass i en mackers stim.

Klokken er nærmer 08:00 og til min stor forskrekkelse ser jeg regn/lavtrykk over byen. Vi farter noe lenger ut hvor det er raskere tilgang til dyp vann for mr.Bass. Kun få kast etter sitter dagens første Bass på rundt 1 kg. Regndråpene begynner sakt men sikkert å treffe vannet, og den aktiviteten vi har sett starten på dør fullstendig ut. Jeg ser en flokk måker tar til vingene og fyrer opp pontongen og setter seil etter de. Jeg blir møtt av «noe» i overflaten og er raskt ute med flua, og ser plogen komme bak uten å ta. Flua treffer vannet og jeg gir den litt synketid før jeg setter fart, og igjen er det noe etter uten å ta, men denne gangen ser jeg en flott ørret bak.

Vi fisker oss innover mot brygga igjen og vinden tar seg opp, regnet tar seg opp og det er helt stille. Ikke så mye som et lugg eller følgefisk den neste timen og vi pakker sammen.

Oppsummert så var det nok en flott tur, fiske har som de siste turene ikke vært det helt store. Kommer alltids i kontakt med en bass eller to, men nå som høsten er her så opplever jeg ikke fisken som stimende, ei heller at de større eksemplarene gir seg til kjenne. Tiden er inne for å børste støv av hodelykta, og man det skal bli deilig å sove frem til 05:00/06:00 fremover. Sesongen er på ingen måte over og «troen» på neste tur er der som alltid…

Stay frosty

mvh

Nicholas