Sjøørretfiske på Møn dag 1 – Martin alene

Noen ganger står du opp med ståltro på at vær og forhold er på din side, lite vet du hvor galt det er og at strategien må revurderes fortløpende. I dag var en slik dag for meg da jeg våknet kl 06.40 og bannet på at jeg skulle være ute i grålysningen. kl. 07.45 var det stummende mørkt ute, og kl. 07.58 var det lyst som dagen…. treff det vinduet på Møn! 😀

Jeg løp rundt i kåken og ordnet kaffe mens jeg dro på meg ull, fleece og vadere. Jeg lukket opp døren og så til min forferdelse at det hadde begynt å striregne siden sist jeg så ut av vinduet. Jaja tenke jeg, bare jeg finner le for vinden i hvertfall så skulle jeg klare å få fisket litt. Jeg kjørte mot nordlige del av nord-øst spissen da det var meldt sør-østlig vind 8-10 m/s. Første plassen var okkupert av tyskere (flashback) så jeg dundret videre til neste plass, dog en plass jeg ikke hadde helt trua på. Kort oppsummert er bunnen realtivt homogen, lik steinmasse flere kilometer bortover, ispedd sand, med flekker av ålegras innenfor kastehold. Oppskriftsmessig sjøørrett biotop, men ikke den plassen som er kjent for stor fisk her nede.

Jeg treffer en danske ved parkeringsplassen som Tommy og jeg traff på Liselund på vår første tur ned hit. Den gang kom han gående med en fisk på 4 kilo i beltet og prøvde å si at fisket ikke var bra. Jeg tok en på rundt 3 og Tommy gjorde det samme…. Jeg konfronterte han med dette og vi begynte begge å le. Vi ble enige om å gå sammen ned til vannet slik at vi kunne se hvordan det var. Glassklart, flatt, men med fluebris. Han ville sende meg til høye og selv bli med dit. Jeg bestemt meg dog for å gå mot venstre 🙂 Vi skiltes med et smil og et håndtrykk og inntrykket av at Danskene er hyggelige folk setter seg enda litt kraftigere.

Jeg fisker et strekke med to spisser i endene, i mellom dem er det en rett strekke som er enkelt vadbar. Fra aller første turen til Møn husker jeg Ken H. Sørensen sa at vi burde fiske dette strekket tørskodde, noe vi aldri hadde gjort tidligere. Denne ganegen var intet unntak og jeg vadet meg på plass og startet kastingen. Dunk, dunk, dunk, resultatløst… Jeg vadet meg inn igjen og går 50 meter nedover før jeg setter meg ned og drikker kaffe. Trua var litt «så der» etter nullkontakten, men allikevel var det noe med de første timene her nede på Møn. Jeg ser en bitteliten bevegelse i skropa mens jeg slurper i meg kaffen og var usikker på om jeg hadde sett syner. 5 meter fra land var det et eller annet trodde skallen min, og kroppen min lystret. Grabbet stang og kurv, og gikk ned til kanten, men ikke uti denne gangen. Smokk satt den første fisken på godt over 1,5kg. Koden var knekt…. sånn fortsatt dagen helt frem til kl. 1500 når jeg ga meg. 15 fisk landet, flere mistet, masse lugg, men jeg fikk ikke øye på noen følgere… de fleste tok. HARDT! Minstemann på rundt 600g og størstemann over 1,5kg. Møn leverer.

Jeg møtte Mikkel etter at jeg hadde landet min første, nok en meget hyggelig danske som fanget to fisk mens vi fisket ved siden av hverandre. Han inviterte meg ut på Stevns Klint imorgen og jeg takk følgelig ja. Stevns har levert mange fantastiske fisker den siste tiden så jeg gleder meg til å se området og få fisket litt andre plasser også.

Stay tuned!