Bonefish, fluefiske på Hawaii.

Hawai’i. Vi kjenner alle til betegnelsen paradis, og I manges øyne er dette det nærmeste vi kommer her på jord. Et utopi med milelange sandstrender, deilig varme, behagelig vind, drinker, mat, fest, surfing, v8-motorer så langt ørene kan høre, og bonefish? STOR bonefish? Bonefish er ikke nødvendigvis noe man forbinder med Hawai’i, tvert om, ved ankomst hotellet la jeg merke til flere store “dammer” som omkranset restaurantene og baren ved poolen. Jeg måtte spørre hva det for noe, og fikk til svar at hotellet deltok I et forsknings-, og bevarings- prosjekt. “Fantastisk” tenkte jeg, for jeg hadde allerede spottet noen grove bonefish I den ene dammen og konkluderte med at her kom jeg til dekket bord!

 

-Bonfish? What’s that? Var svaret jeg fikk fra langt på vei de fleste jeg spurte I og rundt hotellet. Selv concierge’n hadde ingen anelse om hvilken potensiell gullgruve øya var I besittelse av, og ville heller sende meg ut på dyphavs-fiske etter marlin, og hai. Marlin og hai er kult det for all del men mindsettet var satt, de overnevrotiske bonefishene fristet for mye og skulle stil pers denne gangen.

 

Acklins, Bahamas er den eneste turen jeg har fisket bonefish på tidligere. Dette var en tur I regi av Nordisk Fiskeutstyr AS, med kjentmann og petribror Runar Kabbe. Ni dager på tur med flats lange som bleket papir I avispressen var jo selve definisjonen på bonefish-terreng, og som vi ble lovet ble det tatt mang en bonefish på turen.
Fluevalget på Bahamas, og på Hawai’i er vidt forskjellige. Egentlig var alt ganske så forskjellig, og guiden spesifiserte kraftig “You can forget everything you learn’t In the Bahamas” og klistra på seg et fett glis. Han hadde tydeligvis vært borti selvproklamerte dyktige fiskere som hadde vært på Bahamas og fanget hundrevis av bonefish. Jeg skulle meget snart få erfare I egen person hva dette ville si, men så langt syns jeg kanskje han var en smule kjepphøy! :)

Vi avtalte oppmøte kl. 05.30 ved Lox of Bagels, en fantastisk bagelsjappe som severer nysmurte bagels og kaffe på morgenen. Det trengtes kaffe etter en times kjøretur I Ford Mustang’en jeg hadde leid, som selvsagt hadde avtakbart tak… livet er for kjipt :)
Collin var en særdeles blid og hyggelig kar som hadde travet jorden rundt og jobbet som guide I størsteparten av 20 år. Jeg fant han gjennom utallige google-søk, og fant ut at Mike Hennessey (eieren av firmaet), og Collin hadde flest bonefish over 10 pund på samvittigheten. Hawaii on the fly som firmaet heter og Collin, skulle nå servere meg digre bonfish på fat. Collin låret båten uti vannet, og inviterte meg om bord. Utstyret ble plassert omhyggelig før motoren ble startet og vi gassa på utover.

DSC_0160

Bonefishflat Hawaii

Flatsene på Hawai’i er dypere enn på Bahamas, og består stor sett av koraller. Noen få sandflats har de jo, men de er ikke hvite som på Bahamas. Idet vi ankra opp båten og hoppa uti innså jeg hvor mye vanskeligere det var å skulle spotte fisken her. Collin hadde tatt meg med ut til en sandflat som ble kalt for Triangle, en av de få store sandflattene på disse trakter. Jeg hadde fortalt han at jeg likte best å vadefiske, og ikke hadde fisket etter bonefish fra båt tidligere. Flatsene har navn her ute, som f-eks korallflatten “oh shit”. Den har fått det navnet på grunn av at den er dyp, og man spotter fisken 5 meter fra seg… Oh shit! :)

 

Det er fullmåne I disse dager, og vannet er høyt. Dette er det første Collin påpeker idet vi beveger oss mot en mangroveøy. Å gå en flat kan være litt tricky da det ikke bare å løfte beina og tråkke på. Man skal bevege seg I et ok tempo samtidig som man bråker/plasker minst mulig. Teknikken er å slepe bena like over bunnen, uten at man kan “høre” seg selv gå. Mye vanskeligere enn det høres ut altså… Gud forby at du tråkker på korallbiter eller lignende som lager lyd under vann. Vi nærmer oss kanten av mangroveøya og plutselig ploger det en fisk vekk I høy hastighet 15 meter foran oss… “What happened?” Spør Collin, “No idea” svarte jeg, vel vitende at jeg hadde tråkket på en korallstein som ga etter under vekta. Så lettskremte er de altså! “That was a big fish” sa Collin… men faen da!

 

Jeg går enda saktere, og sakker ganske fort akterut. Collin vinker meg fram og har fått øye på en fisk som tailer nesten inne ved kanten av mangrovene. “Hurry Up, Martin” smeller det fra han, mens jeg stotrer og staverer meg frem, sliter med å finne balansen, men karer meg opp på siden av han til slutt.

 

Collin forklarer: Fisken her på Hawai’i er lettskremt, I en situasjon med tailende fisk må du vente og se hvilken retning den går, og basert på dette må du forøke å gjette deg frem til hvor fisken skal. Når du tror du har sånn ca. peiling hvor fisken svømmer, skal du kaste og legge flua rundt 8-10 fot fra fisken (3 meter).

 

DSC_0186

Bonefish Oahu

Rene jævla gjetteleken altså! Greit nok, vi venter og ser om fisken tailer en gang til. Jo det gjorde den, 3-4 meter til høye fra der den var sist. “He’s going to the right” sier Collin. I denne situasjonen er pulsen min blitt ganske høy, halen på fisken er svær som en flyvinge! “Wait for it”, fisken ploger litt og beveger seg sakte videre mot høyre, og litt fra oss. “Right we have to move abit” sier Collin. Vi beveger oss 7-8 meter slik at vi kan komme nærmere 90 grader på fisken. Fisken tailer igjen, og nå har jeg et perfekt utgangspunkt. Jeg legger ned flua ca. 4-5 meter fra fisken og registrerer at vannoverflaten eksploderer idet flua treffer vannet…. “AHHHH MAN” utbryter guiden min og slenger armene over hodet… vi skremte den.

 

1380743_400109146782053_973519673_n

Huge Bonefish

Neste fisken er litt mere medgjørlig. Vi har fått vadet oss ut på noe dypere vann (ca. til midt på legen I dybde), og flaten formelig tar av! Det er tailende fisk over alt! Litt av et syn å se 20-40 ringer og haler som stikker opp av vannet til enhver tid! Vi går sakte nedover mot den “dype” delen mens Collin peker på naturlige “veier” fisken trekker inn på flaten langs. Disse “veiene” er ofte striper med sand, langs koral/tang-kanter, og gir fisken noe beskyttelse og god fortilgang. Bonefishen graver jo I sanden etter reker og krepsdyr, og disse kalles “feedingholes”. Hullene er større jo større fisken er naturlig nok, og flere hull på størrelse med store middagstallerkener er blitt passert mens vi vader. Ofte ser man bare skyen av sand og halen til fisken som stikker opp :) I disse situasjonene er fisken ofte mindre sky sies det… dette er ikke sammenfallende med min efaring her på Hawaii. Dog finner vi som sagt en tailende fisk, og denne gangen har vi bedre vinkel til fisken… Det første kastet er det viktigste sier Collin, det er sjelden du får to sjanser her. Lettere stressa prøver jeg å roe ned tempoet på kastingen, lar kastet gå, og I vant sjøørret-stil slipper jeg lina når jeg skyter (ikke lurt), jeg får ikke bremset kastet, og fluen lander midt oppå fisken. Collin registrerer det som skjer, og vi blir begge nokså overrasket når fisken ikke reagerer på dette. “NEVER LET THE LINE GO!” hvisker Collin høyt… vi må nemlig hviske mens vi går har vi funnet ut. Jeg lar flua gjøre jobben sin, synke, synke… “Small twitches” sier Collin, som I min verden er små rykk på en reke… “STOP; STOP! You’re stripping, STOP stripping!” Hva faen, jeg tok jo maks 10 cm. Om gangen… “SMALL twitches, 1 to 2 inches” smeller det fra guiden. Tanken var tydeligvis at jeg skulle skrape flua langs bunnen og imitere et krepsdyr som skal krype ned I hullet sitt og gjemme seg. Jeg stipper med mikroskopiske inntrekk, og ser fisken godt I vannet. Den kommer etter flua passe døsig, pulsen stiger til det umenneskelige. Å ha så høy puls, og samtidig kunne strippe inn så kort og med den kontrollen er vanvittig vanskelig og gjør vondt I kroppen! Jeg ser fisken ca. 8-10 meter fra meg nå, ser at den går ned for å ta flua, lar flua ligge stille… et ørlite nøkk… PANG! Fisken kroker seg selv og setter avgårde I et utras fra en annen verden! Fisken vil av flatten, og selv med #7-stanga henger jeg bare etter en maskin med speil på begge sider. Fisken drar ut I en hastighet som får Tiboren til å synge tre-strøken C. der den drar mot dypet. Dypet her I Hawaii er synonymt med koraller, og koraller er skarpe… drar de over kanten er løpet I ni av ti tilfeller kjørt! Neida, fisken stopper 10-20 meter fra kanten, og vi registrerer at ca. 100 meter backing og fluelina ble dratt av… Jeg står bare og ler, Collin gjør det samme! Det er helt sjukt hvilken hastighet disse fiskene oppnår. Etter 7 minutter, og flere mellomlange utras senere, var fisken endelig klar til å fotograferes og veies. Collin bruker boagrip til å veie for å belaste fisken minst mulig. 8 pund! 3,5 kilo… Ikke verst til å være første fisken på Hawaii etter min egen mening.
De neste timene fortsatt slik jeg har beskrevet tidligere, og de neste dagene likeså. Den første dagen landet jeg tre fisk på “triangle” som flatten het. Den største på 10,5 pund er den sjukeste opplevelsen jeg har hatt med fiskestang, mulig Barracuda’n på to meter som tok min stilleliggende haiflue, og skjøt rett ut av vannet kunne ha kommet I nærheten dersom jeg hadde turt å gi tilslag med #7-stanga. Dette var på Bahamas som jeg nevnte innledningsvis… jeg tviler! Siste fisken på flatten var en “mindre” fisk på 6-7 pund. Vi hadde klart det uhørte den dagen. Hattrick på triangle skjedde aldri fortalte Collin meg, og langt mindre en hattrick med en fisk over 10 pund…
Dag to fisket vi fra båten, hvor jeg stod I baugen og kastet. Beklager, men dette er ikke helt min stil.. Dog landet jeg to fisk på en hel dag, og det sier litt om hvor mye jeg fucka opp på denne typen fiske. Vi så sikkert 60-70 fisk, men jeg klarte ikke å se dem selv I det dype vannet! Litt vanskelig når man ikke har den visuelle kontakten. Dag to var utelukkende båtfiske, og det gidder jeg ikke engang skrive om… 3 takes av fisk på 10-14 pund som jeg ikke kjente, massivt antall bomkast, flattene var opptil 2 meter dype, horribelt mye kjefting fra han med pålen. Selvtilitten min fikk seg en skikkelig trøkk…. Sånn er det bare.

 

Den siste dagen kombinerte vi båt og vading. Vadingen den dagen reddet hele seansen og ga meg ytterligere tre fisk. Totalt landet jeg 8 fisk med en snittvekt på 8,5 pund…